En helt vanlig sondag i La Paz

Dagen vår startet slik som den vanligvis gjør – nemlig med møte i kirken klokken ni. Det var gøy å komme til kirken igjen og treffe folk vi kjenner, fordi nå var det gått lang tid siden sist vi hadde sett dem. Det er alltid veldig gøy å komme inn i kirken, for man blir alltid tatt så godt i mot; folk tar oss i hendene og gir oss gode klemmer, og det er ingenting kunstig i det. Det er bare slik det er, og det syns jeg er en veldig god tradisjon, hvis man kan kalle det det.
Nå holder vi på med å lage mat – eller rettere sagt, Ane holder på med å lage mat. Risgrøt faktisk. Og senere skal vi møte en gjeng på Plaza Villaroel(som er den plazaen som ligger nærmest der vi bor) – og forhåpentligvis, hvis Elisabet og jeg får viljen vår, skal vi lære dem noen norske leker, som for eksempel Hi-Ha-Ho-leken, Sheriff-leken, beinleken og Elg-Elg. Eller så skal vi lære mer salsa, noe som ville passet meg utmerket. Uansett, jeg tror dagen blir bra.